En brukerstyrt personlig assistent erstatter bistand fra hjemmetjeneste, personalet i en omsorgsbolig eller institusjonsplass. De utfører assistanseoppgavene og enkle helseoppgaver.

Ordningen skal gi større frihet til mottaker ved å gi de muligheten til å organisere tjenestene selv. Det fremgår tydelig i lovverket at tjenesten skal ha en reel brukerstyring og det legges vekt på at dette skal bidra til et aktivere liv, likestilling, samfunnsdeltakelse og uavhengighet til tross for funksjonsnedsettelsen. Målet er å gi deg muligheten til å leve og bo selvstendig med en aktiv og meningsfylt hverdag i samfunnet.

Alle som oppfyller kravene i rettighetsfestingen kan søke om tjenesten, uavhengig av boform eller diagnose. Personer med behov for helsetjenester kan også søke. I noen tilfeller kan BPA innvilges også for disse tjenestene. Det skaper muligheter til å lære opp assistenter i de helsetjenester som det er behov for at de skal kunne utføre. Eller at du får en kombinasjon av din egen BPA ordning og kommunal hjemmetjeneste.  Brukerstyrte personlige assistenter kan få opplæring til å utføre enkle helseoppgaver som er lagt inn i din BPA-ordning.

De som får innvilget BPA blir arbeidsleder i sin egen ordning. Også personer som ikke kan inneha arbeidsrollen selv kan søke, men da må de ha en medarbeidsleder. En medarbeidsleder er ofte en person fra nær relasjon eller som kjenner personen godt.

BPA tjenesten er, siden år 2015, lovpålagt for alle kommuner. Det betyr at alle kommuner skal tilby BPA til sine innbyggere som ønsker det og som innfrir rettigheten til å ha tjenesten.

Rettighetsfestingen i 2015 sier at personer under 67 år med assistansebehov over 32 timer pr uke med forventet varighet over 2 år kan få tjenesten organisert som BPA dersom de ønsker det. Det betyr ikke at de som har mindre enn 32 timer assistansebehov i uken ikke kan søke.  Er ditt behov mellom 25-32 timer har du fortsatt rett til BPA såframt kommunen ikke kan dokumentere at en organisering som BPA vil være vesentlig dyrere for kommunen sammenlignet med de ressurser de ellers ville brukt. Personer med mindre enn 25 timer assistansebehov i uken faller ikke under rettigheten til å få BPA, men det fremkommer tydelig i veilederne at saksbehandlere skal vise skjønn og legge til rette for at tjenesten kan organiseres som BPA dersom det anses som hensiktsmessig.

Foreldre/foresatte til barn med assistansebehov har også muligheten til å velge BPA på vegne av barnet. Da blir de arbeidsleder i ordningen og organiserer tjenesten på vegne av sitt barn med fokus på deres behov og brukerstyringen som ligger til grunn. Avhengig av barnets alder og behov, vil kommunen vurdere avlastning, oppfølging, støttekontakt, hjelpebehov, aldersnivå med mere for å vurdere tjenestebehovet etter mottatt søknad.

Retten til å få tjenestene sine organisert som BPA er ikke begrenset til bestemte aldersgrupper, funksjonsnedsettelser, diagnoser eller boform. Retten til å få innvilget BPA inkluderer ikke tjenester på natt, dersom det ikke er kontinuerlig behov for tjeneste.

Når utformingen av tjenestetilbudet skal vurderes skal saksbehandlere legge stor vekt på hva personen selv mener.